fredag 20. januar 2012

77 forbrytere fra 1906

I skjønnlitteraturen har forbryterne aldri vanlige navn. De heter alltid sånt som «Goggen», «Padda» eller «Skalken». Dette er selvsagt et effektivt litterært grep, som definerer skurkene på siden av samfunnet på alle måter. Selv navnet, og dermed hele deres identitet, er avvikende og plump. Men dette er ikke bare et litterært fenomen. Disse navnene var fullt gangbare i de mørke smugene i Vika og på Vaterland for over hundre år siden.

Fra 1886 gav Kristiania Politikammer ut bladet Polititidende hver uke. Det ble sendt til politikamrene rundt i landet, og inneholdt informasjon om hvilke vaneforbrytere som var på rømmen, hvem som var satt fri i det siste og hvem som var mistenkt for dette og hint. Et reelt skurkegalleri. Og sammen med høyde, bredde, arr og tatoveringer finner vi selvsagt kallenavnene: nøyaktig registrert i sirlige kolonner. Med denne oversikten (og et grunnkurs i månsing) kunne politispanerne holde seg oppdatert på skyggesidens gjøren og laden.

I dag er det Kripos' database som holder kontroll med hvem som er etterlyst og ikke, men Polititidende kommer ut fremdeles. Kanskje inneholder det smultringoppskrifter og artikler om forstørrelsesglass, det vet jeg ikke, for bladet er klausulert. Med andre ord hemmeligstemplet. Selv eldre utgaver er klausulerte. Nasjonalbiblioteket får ikke lov å låne ut bladene overhodet, selv de aller eldste, mens Riksarkivet forholder seg til den generelle sperrefristen for straffesaker, som er 80 år. Blader fra før 1932 kan man altså allernådigst få kikke i.

Det følgende er et utdrag av ekte skurke-kallenavn fra den tilfeldig valgte årgangen 1906. De fleste navnene tilhører menn fra arbeiderklassen i alderen 30-50, men en og annen forherdet kvinne dukker også opp innimellom. Og én ting skal de ha, forbryterne. Det de manglet på andre områder, tok de igjen på språklig kreativitet:


1. Rensdyret
2. Pølsa
3. Lergauken
4. Spurven
5. Fræk
6. Glad
7. Konjakken
8. Brandmanden
9. Broklyn
10. Katten
11. Skalken
12. Blæksprutten
13. Abekatten
14. Pukverket
15. Skakkjæften
16. Smaablingsen
17. Kyllingen
18. Negeren
19. Typa
20. Sparkongen
21. Raanan
22. Snørrebella
23. Rangelen
24. Polly
25. Skjægsoppen
26. Dama
27. Kaffebrænderen
28. Langsleiva
29. Afskjæringen
30. Kjeppen
31. Lodsen
32. Poteta
33. Telefon
34. Majoren
35. Beinhaugen
36. Kløpperen
37. Kokken
38. Jordmora
39. Pingen
40. Stompen
41. Kødden
42. Tjukken
43. Bolla
44. Kjødfuld
45. Nordenvinden
46. Kikeren
47. Broscha
48. Plaga
49. Uddevalla-Karl
50. Moses
51. Flisa
52. Musa
53. Kjælderrotta
54. Messing-Nilsen
55. Tykkemariagutten
56. Ibsen
57. Mangelen
58. Soveren
59. Kvæleren
60. Kniven
61. Pølsemageren
62. Statsraaden
63. Sangfuglen
64. Bajads
65. Møkka-Engebret
66. Barte-Olsen
67. Snaps-Olsen
68. Onan
69. Marken
70. Potta
71. Kjæven
72. Fløden
73. Gutten i Røiken
74. Ilddronningen
75. Kjærringa
76. Sørpa
77. Kjeksen



Etter å ha tørket latter-tårene, kan kan jo selvsagt spørre seg om hvordan de kom på disse navnene. Mange beskriver åpenbart vedkommendes utseende. Jeg tipper at trekløveret «Stompen», «Tjukken» og «Bolla» hadde ett eller annet til felles, og «Møkka-Engebret» var nok enda mer slurvete med vaskekluten enn hva 1906-standarden tilsa. Andre kallenavn beskriver personens karakteristiske oppførsel: «Kødden» og «Sangfuglen» høres ut som to forskjellige humørtyper – Og «Kjærringa» kan godt være en feminin herremann. (Det er liksom ikke så mye vits i å påpeke at en dame er en dame.)


Jeg vil tro at både «Majoren» og «Statsraaden» hadde en selvtillit som lå et par hakk over virkeligheten. Flere av navnene viser ganske direkte til forskjellige skavanker: «Skakkjæften», «Skjægsoppen» og «Snørrebella» er mer eller mindre klare karakteristikker, mens «Konjakken» og «Snaps-Olsen» nok hadde sine grunner til å ende på skråplanet. Ett eller annet var vel under pari hos «Mangelen» også – Kanskje hadde han hatt det bedre på institusjon enn i fengsel. Noen kallenavn antyder hva personen er dømt for, deriblant «Kvæleren» og «Kniven». Dette gjelder spesielt seksualforbrytere som «Kikeren» (kikkeren) og den ganske utvetydige «Onan». Man kan anta at denslags ble strengt sanksjonert innad i skurkeklubben, den gang som nå.

Men de fleste navnene virker helt ubegripelige. De har nok oppstått på grunn av én bestemt hendelse som har gjort inntrykk på kameratgjengen, og her er det helt umulig for oss å si noe sikkert. Vi må bare gjette: «Kjælderrotta» kan være en fyr som pleide å snike seg inn i kjellere for å overnatte, eller han kan ha fanget ei svær rotte engang. Eller kanskje han snakket så mye om rotter at folk ble litt lei. «Abekatten» kan ha vært enten fæl til å herme etter andre, eller kanskje kjempeflink å klatre. «Broscha» kan være ei dame som gikk med fillete klær og ei blankpusset brosje, eller det kan være en fyr som stjal ei brosje engang. Kanskje var den ikke så verdifull som han påstod, og episoden ble hengende ved ham. Det blir bare spekulasjoner.

Men hva «Nordenvinden», «Blæksprutten» og «Afskjæringen» drev med – Det tror jeg vi aldri får vite.


(Fotografiene ble tatt på Botsfengselet i Christiania i 1897, og brukt i registreringen av innsatte. Legg merke til både uniformen og det fiffige profil-speilet. Bildene er gjengitt i boka 80 millioner bilder: Norsk kulturhistorisk fotografi 1855-2005 av Jonas Ekeberg og Harald Østgaard Lund. Originalene tilhører Riksarkivet.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar